Kaffegården som arbeidsplass
For menneskene som jobber på kaffegårder er det mange oppgaver å ta av. Jorden skal gjøres klar, riktig kaffeplante skal velges ut og så skal plantene plantes og bli tatt vare på. Videre skal bærene bli plukket, sortert, vasket, tørket og pakket klar til eksportering.
Jeg heter Sigrid og jobber som barista på Godt Brød i Bergen, og heldige meg ble sendt til Costa Rica av Godt Brød for å lære mer om hva som alle disse prosessene som skjer på kaffegårdene. I forrige nyhetsbrev (link) kan du lese om prosessen fra kaffebærene plukkes til du står med en kopp nytraktet kaffe i hånden. I dette innlegget skal du få høre mer om hvordan det er å jobbe på en kaffegård.
Costa Rica ligger i Mellom-Amerika og grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Når det er innhøstningssesong for kaffe i Costa Rica, kommer mange familier og enslige reisende fra Nicaragua for å jobbe som bærplukkere. Dette er fordi arbeidsforholdene er mye bedre i Costa Rica: det er høyere lønn og flere rettigheter. Dermed er det på mange gårder slik at bærplukkerne bor på gården, eller like i nærheten. På den ene gården, Santa Anita, fikk vi se hvor arbeiderne bodde. Det var enkle forhold, men bonden tar godt vare på arbeiderne og betaler for noen til å passe barna mens foreldrene jobber. Familiene blir ofte 3-4 måneder av gangen, til sesongen er over. På den ene gården fikk vi prøve oss på bærplukking, og det viste seg å være hardt arbeid: det er kjempevarmt i solen, og arbeidet skal være effektivt, samtidig som man bare skal plukke med seg modne bær. I tillegg er kaffeplantene ofte plantet i bratte skråninger, som gjør arbeidet enda vanskeligere.
For kaffebøndene i Costa Rica er kunnskap et nøkkelord. Det ligger mye refleksjon og kunnskap bak hvilken plante (det er utallige mange variasjoner å velge mellom) som passer best til akkurat den gården, hvilken prosesseringsmetode som skal brukes og hvordan man kan få frem de beste smakene. Temperatur, mengde nedbør, meter over havet og hvilket utstyr man har tilgang til er viktige faktorer som er med i vurderingen. Noe som overrasket meg var hvor mye bøndene kunne – ikke bare om hva de måtte gjøre, men om hvorfor det var slik. Det kjekkeste av alt var å se hvordan bøndene eksperimenterte og stadig prøvde å komme frem til nye og bedre måter å frem de gode smakene på. Slik blir det god kaffe av.
